Novgorod-sopkaene Stalsberg, Anne Fornvännen 15-19 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1980_015 Ingår i: samla.raa.se

Novgorod-sopkaene
Av Anne Stalsberg
Stalsberg, A. 1980. Novgorod-sopkaene. (Novgorod-sopkas.) Fornvännen 75. Stockholm. This artide discusses some of V. V. Sedov's (1970) results concerning relations between the Novgorod sopkas and the Scandinavians. Sedov claims that the occurence of triangulär stone construetions and curved walls in the sopkas on the lower Volhov depends upon Scandinavian penetration into the areas southwest of Lake Ladoga. In the author's opinion this does not hold good, because Scandinavian triangles and sopka triangles are basically different, and Sedov*s discussion of the curved walls is not convincing. There are no Scandinavian finds from any of the sopkas that Sedov includes in his book, though in 1971—73 a Scandinavian boat inhumation was discovered in a sopka at Plakun. Sedov's book is a well organized publication of the sopkas, and a valuable study of this group of ancient monuments. Anne Stalsberg, University of Trondheim, DKNVS Museum, Archaelogical Department, N-7000 Trondheim, Norway.

Fra slutten av forrige århundre har Novgorod-sopkaene 1 vaert et omdiskutert tema i varjager-striden. De har vaert oppfattet som slaviske, normanniske, dvs. skandinaviske og finske. N. E. Brandenburg som i årene 1878— 1884 grov ut ca. 150 hauger sorost for Ladoga, betraktet dem som slaviske. A. A. Spicyn vaklet. I 1899 mente han de var ostslaviske, men at skikken å bygge hauger var betinget av at de normanniske kolonister kom. I 1908 og 1922 skrev han at de var normanniske fordi de er knyttet til de store elveveiene. I senere, upubliserte papirer oppfattet han dem som slaviske (cf. Sedov 1970 m. litt.). En kjenner som V. I. Ravdonikas (1930 s. 35—37) skrev at "die normannische Hypothese will mir als die wahrscheinlichste erscheinen; sie muss aber durch andere Angaben bestätigt werden". I 1941 daterte både P. N. Tret"jakov og N. N. Cernjagin sopkaene til V I — I X årh., og folgdig kunne de ikke settes i förbindelse med normannene, som kom til Ladoga-området etter at man hadde begynt å bygge sopkaer. Etter krigen har Holger Arbman (1955 s.

40) gjentatt argumentet at sopkaene er skandinaviske fordi de ligger längs elveveiene. N . V. Tuhtina hevdet i 1968 at sopkaene ved Volhov er bygget av skandinaver som bodde i Staraja Ladoga. D. A. Avdusin (1977 s. 212—213) opfatter dem i sin laerebok i sovjetisk arkeologi som bygget av baltiske finner. I 1970 gav Moskva-arkeologen V. V. Sedov ut en samlet publikasjon av Novgorodsopkaene. Etter hans mening er de bygget av Novgorod-slovenene i V I I — I X årh., selv om skikken å bygge gravhauger skyldes baltisk påvirkning. Sedov drofter også muligheten for skandinavisk påvirkning. Siden Sedovs bok sikkert vil bli stående som hovedpublikasjonen, og bygger på en samlet vurdering, kan det ha sin interesse å se på noen av hans konklusjoner angående förbindelsen mellom sopkaen og Skandinavia. En sopka defineres som en stor, brattsidet rund haug med avflatet topp der flaten til— svarer omtrent en tredjedel av bunnflaten. Som regel har den fotkjede av stein. Diameteren er 12—14 m, hoyden 2—2,5, opptil 10 m. Fornvännen 75 (1980)

16

Anne Stalsberg små eller ikke saerlig store steiner med noen avstånd mellom dem. A. A. Spicyn sammenstilte fotkjeden med Uppsala högar, men Sedov avviser med rette dette (Uppsala högar er tidligere og mangler fotkjeder). Sedov kan ikke finne noen god förklaring av opphavet til fotkjedene, men peker på analogier i Litauen og Latvia fra I I — I X årh. e. Kr. De mange ulike steinkonstruksjonene inne i sopkaene har spilt en betydelig rolle i undersokdsen av sopkaenes herkomst. De er ofte ikke gräver ("i enkelte tilfeller er det åpenbart at steinkonstruksjonene er knyttet til gräver", Sedov s. 15). De har ulike former: rektangulaere/sub-rektangulaere, flate lag av ett lag stein, flate lag med uregelmessig omriss, bestående av ett eller flere lag stein. Videre er det steinroyser, små murer og triangulaere/sub-triangulaere flate steinkonstruksjoner. Rektangulaere lag og lag med uregdmessig omriss er vanligst. Steinkonstruksjonene finnes på alle nivåer i sopkaene, og det kan vaere flere på ett nivå. Det ser ut til at de er vanligere og mer varierte i Volhov-gruppen enn ellers. Sedov drofter hver enkelt av typene, men bare for de triangulaere steinkonstruksjonene og buede murer mener han å finne de naermeste analogier i Skandinavia. H a n finnei ingen analogier naermere Novgorodskaja zemlja. Formene finnes bare ved nedre Volhov (fig. 1—4), og han mener deres herkomst er betinget av den normanniske inntrengen i Ladoga-området. Dette innebaerer imidlertid ikke, skriver han, at alle Volhovsopkaene er bygget av skandinaver, for i de samme sopkaene finnes det steinkonstruksjoner av lokalt, finsk, opphav. Det er trekantede steinkonstruksjoner/ steinlegninger i 3 sopkaer, hvorav en inneholder 2 eller 3 (Sedov er uklar). Sedov hevder at trekantede steinkonstruksjoner er svaert karakteristiske for Skandinavia, og henviser til Märta Strömberg Untersuchungen zur jungeren Eisenzeit in Schonen, s. 49—72. Det er riktig nok at trekanter er vanlige i Skandinavia, men de er vesensforskjellige fra dem i sopkaene. Sopka-trekantene er ikke nodvendigvis gräver, — de er en av mange former for

Sopkaene er vanligvis bygget i 2, 3 eller flere omganger. Först er en forholdsvis lav haug av sand byggt med diameter tilsvarende sopkaens, og fotkjede. Det blev foretatt begravdser i denne haugen. Bunnen kan vaere dekket av et askelag. Der er av og til funnet gräver i bakken, fra for sopkaen ble påbegynt. Etter noen tid ble haugen påfort nye masser og nye begravdser foretatt. I eventuelle hoyere lag gjentas dette monstret. Antall gräver i en sopka varierer fra 1 til 7 (Sedov 1970). Det förekommer bare branngraver. Sedov skriver at ubrente gräver etter kristen skikk er sene, bygget etter perioden da man bygget sopkaer. Bålrestene ble enten samlet i et leirkar med kull, uten leirkar i kullag eller i en grunn grop. Av og til er de kombinert med en steinkonstruksjon (Sedov). Sopkaene er karakteristiske for det gamle Novgorod-landet: Novgorodskaja zemlja (ad. fg. cf. Sedov). (Sovjetisk arkeologi skiller mellom sopka og kurgan — som er en "vanlig" (lavere) gravhaug). Sedov regner med över 1100 eksisterende og fjernede sopkaer, hovedsakdig fra sentrale deler av Novgorodskaja zemlja (områdene omkring H'men'-sjoen). Sopkaene ved nedre Volhov utgjor en egen gruppe. Sopkaene ligger for det meste en og en, men også gravfdter og sammen med kurganer. Sedov finner ikke grunnlag for den gamle påstanden om at de hovedsakdig ligger längs hoveddveveiene mellom Nord-Europa og Orienten/Byzants. De ligger ved sidedvene, og i områder med de beste jordbruksmuligheter. Untatt er Volhov-gruppen som ligger direkte til en hoveddv og i mindre godt jordbruksområde. Sedov skriver forövrig at de store elveveiene ble avfolket i de siste århundrene av förste årtusen e. K., i förbindelse med at handdsvirksomheten okte. Dette er samme fenomen som ved Oxevejen längs Jylland, der bare kroer og kapeller lå i dalgången der veien gikk, mens landsbyene lå på trygg avstånd bak åsene (Olaf Olsen under ekskursjon med den nordiske arkeologkongressen i Arhus 1974). Fotkjedene består vanligvis av en rekke Fornvännen 75 (1980)

Novgorod-sopkaene

17

O

200CM

ED-/
•6

steinkonstruksjoner inne i en sopka, og de virker ikke saerlig omhyggelig bygget. De skandinaviske er frittstående gravmonumenter (med få unntak, cf. Strömberg 1961), og de er mer omhyggelig bygget, ofte med klart markerte sider. De skandinaviske er jevnt över större (de russiske er opptil 4,25 m länge). De skandinaviske trekantene er altså ikke gode paralleller og gir ikke grunnlag for å hevde skandinavisk påvirkning. Det er vanskdigere å få noen klar forestilling om de buede murene, men de virker uklare i sin konstruksjon. Det är funnet slike i 4 sopkaer (cf. fig. 2 ) . Sedov skriver at det er analogier til de buede murene i skandinavisk materiale, men han har ingen referense. Naturligtvis finnes det lignende fenomener, men det spors i hvilken grad de er intensjonelle. De kan vaere rester av fotkjeder el. 1., eller mer eller mindre tilfeldige. Russiske arkeologer er ikke alltid klar över hvor steinrikt Skandinavia er, og at steinlegninger o. 1. av ulikt slag vil vaere vanligere. "Buede mu-

rer" er dessuten en så enkel form, at den kan oppstå selvstendig. Jeg finner iallfa.ll ikke fordopig grunnlag for å trekke noen konklusjoner som Sedov gjor. Det kan vaere noe tvilsomt å skille ut de enkelte former for steinkonstrusjoner i sopkaene for å bestemme deres herkomst. De enkelte er en av mange former i en enhet. Det ville vaert vensentligere å Ide i skandinavisk materiale etter fenomenet "ulike former for steinpakninger, mest gräver (på ulikc nivåer) i en gravhaug". I Skandinavia er kjerneroyser vanlige, og vi har merkdige former som den i Sadrang-haugen, men ikke egentlig analogier til sopkaene. Sedov har et poeng i at trekanter og buede murer er funnet bare ved nedre Volhov. Teoriene må likevel underbygges mer Gravgodset i sopkaene er fattig. Över 70 % av gravene er funntomme. Av og til finnes små, forbrente rester av gjenstander, så mye gravgods kan vaere brent (Sedov). Det er smykkerester, kniver, perler og dyrbein. KeraFornvännen 75 (1980)

18

Anne Stalsberg

mikkmaterialet er fattig og fragmentarisk. Sedov hevder at det ikke er funnet skandinaviske gjenstander i sopkaene. I mitt arbeid med de skandinaviske vikingetidsfunnene i Rus'-riket kom jeg til samme resultat. V. P. Petrenko (1976) har imidlertid hevdet at det under de senere års utgravninger er funnet skandinaviske gjenstander i sopkaer av Volhov-type. Fra en sopka på Plakun kjennes en båtgrav (Lebedev 1977 s. 185 ff.). På grunn av det fattige gravgodset kan sopkaene dateres bare i grove trekk. Sedov setter grensen til V I I I — I X årh. Tuhtina daterer Volhov-gruppen til I X — X årh., bl. a. under henvisning til at de trekantede steinkonstruksjonene hadde sin störste utbreddse i Sverige på den tiden. Alt i alt har ikke Sedov (eller Tuhtina) gitt noen overbevisende grunn for å sette Fornvännen 75 (1980)

sopkaene i förbindelse med skandinavene. Sedov leverer argumenter mot grunnlaget for de gamle oppfatningene av at sopkaene er skandinaviske fordi de ligger längs de store elveveiene. Sedovs bok er et vesentlig bidrag til utforskningen av den kompliserte fornminnegruppen som sopkaene er. Boka inneholder inventeringskatalog över sopkaene, sammen med en samlet framstilling og drofting av dem. Sedov skriver selv at han ikke har gitt de enddige svar på alle diskutable punkter, men hans bok er et viktig inniegg.

Not 1 Arkeologerna i Sovjet använder två olika benämningar för begreppet gravhög. Med sopka avses i allmänhet en hög som innehåller flera bergravningar eller en hög som kan misstänkas göra det.

Novgorod-sopkaene
En hög som endast innehåller en begravning eller misstänks göra det kallas kurgan. Endast genom en arkeologisk undersökning kan man alltså klart konstatera om en gravhög skall betecknas som sopka eller kurgan. Red.

19

References
Arbman, Holger 1955. Svear i österviking. Stockholm. Avdusin, D. A. 1977. Arheologija SSSR. 2. utgave. Moskva. Brandenburg, N. E. 1895. Kurgany juznago Priladoz"ja. Materialy po arkeologii Rossii, nr. 18. S. Petersburg. Cernjagin, N. N. 1941. Dlinnye kurgany i sopki. Materialy i issledovanija po archeologii SSSR, nr. 6, Moskva-Leningrad. Petrenko, V. P. 1976. Novye nahodki skandinavskogo proishozdenija iz Staroj Ladogi. Tezisy

dokladov, east' I, V I I Vsesojuznaja konferencija po izuceniju istorii, ékonomiki, literatury i jazyka skandinavskih strån i Finljandii. Leningrad—Moskva. Ravdonikas, V. I. 1930. Die Normannen der Wikingerzeit und das Ladogagebict. Stockholm. Sedov, V. V. 1970. Novgorodskie sopki. Archeologija SSSR. Svod archeologiceskih istoimikov. Moskva. Strömberg, M. 1961. Untersuchungen zur jiingeren Eisenzeit in Schonen. Bd. 1. Acta archaeologica Lundensia. Lund. Tret"jakov, P. N. 1941. Sevemye vostocnoslavjanskie plemena. Materialy i issledovanija po archeologii SSSR, nr. 6. Moskva—Leningrad. Tuhtina, N. V. 1968. Ob étniceskoj prinadleznosti progrebennyh v sopkah Volhovskogo tipa. in: Slavjane i Rus'. Moskva. Lebedev, G. S. 1977. Archeologiceskie pamjalniki Leningradskoj oblasti. Leningrad.

Fornvännen 75 (1980)