Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, s. [162]-177 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2005_161 Ingår i: samla.raa.se

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold
av Frans-Arne Stylegar
Stylegar, F-A. 2005. Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold. (Viking Period chamber graves in Vestfold.) Fornvännen 100. Stockholm. Viking Period chamber graves are often considered a South Scandinavian, or even Danish, phenomenon. The Norwegian material has largely been disregarded. In several surveys published in recent years, only two burials in wooden chambers are mentioned from Norway, one from 0stfold in the SE and one from Sogn og Fjordane in W Norway. Several other examples are, however, known from Norway, particularly from lhe Oslo Fjord area. The present paper deals mainly with five barrow cemeteries excavated by Nicolas Nicolaysen in Hedrum parish in Vestfold in the late 191b century. It is argued that 15 ofthe Viking Period burials from these cemeteries were in fact chamber graves of well-known types. Furthermore, the question is posed whether this aristocratic burial custom in Vestfold may reflect the influence ofthe proto-town of Kaupang, located only a few kilometres to the south of Hedrum.
Erans-Arne Stykgar, Eytkeskonservaloren i Vest-Agder, Servicebaks 5/7, NO-4605 Kristiansand, Norge

fransarne.stylegar@vaf.no

I 1880- og 1890-årene undersökte an tikvar Nicolay Nicolaysen en hel serie med gravplasser i Hedruin, i Lågendalen nord i nåvaerende Larvik kommune. Mange av gravhaugene på disse feltene viste seg å inneholde begravelser fra vikingtid, flere av dem med rikt gravgeids. Mer enn én forfatter har påpekt likheter i gjenstandsmaterialet fra Hedrumfeltene på den ene side, og funnene fra Kaupang, få kilometer Ienger s0r, på den annen (Blindheim 1981, s. 41 ff; Larsen 1982). Likdedes har man vist til sammenhenger i formforrådet mellom Hedrummaterialet og aristokratiske begravelser av sorskandinavisk type i Oslofjordområdet, som skipsgraven fra Gokstad tig kammergraven fra Haugen i Rolvsoy (fig. 1; Nicolaysen 1886, s. 36). Det er imidlertid et trekk ved den indre gravbygningen i en del av gravene fra Hedrum som enda klarere viser förbindelsene mellom disse og det sorskandinaviske o m r å d e t Et flertall av de ubrente begravdsene på de feltene Nicolaysen undersökte, fant han nemlig nedskåret i undergrunnen under haugen, i regd-

messig firkantede fordypninger, tildels av betydelige dimensjoner. Denne spesielle gravformen har vaert gjenstand for en god del diskusjon i årenes lop (Schetelig i g i 2 ; Sj0vold 1944; Larsen ig82) uten at man har kunnet peke på noen egentlige paralleller, og uten at det kan sies at man har kommet frem til enighet om hva Nicolaysens »firkantede nedgravninger» faktisk representerer. Sett i et komparativt, sorskandinavisk perspektiv, kan det imidlertid ikke vaere saerlig tvil om at vi har å gj0re med kammergraver, mer eller mindre av samme type som kjennes fra en del gravplasser i det vestlige Danmark og i Uppland, og med konsentrasjoner omkring de tidlige byene Hedeby og Birka. Hittil har imidlertid fenomenet kammergrav stort sett ligget utenfor diskursen om vikingtidens gravskikk i de nåvaerende norske landskapene - mens del norske gravmaterialet i all hovedsak ikke har blitt trukket inn i den internasjonale diskusjonen 0111 kaininergiavskikken.
l-tnnvännen t o o (2005)

16 2 Frans-A rne Stykgar På gravf eltene i Birka i Mälardalen er det avdekket 111 kammergraver (Gräslund 1980, s. 27; Ringstedt i g g 7 ) . Ellers i Sverige er kammergravene uvanlige, men det finnes spredte eksempler (Stolpe & Arne 1 gi 2; Gräslund 1980; Jakobsson ig8g) i Uppland (Vendel, Långtora, Tibble), Gästrikland (järvsta), Västergötland (Hov), Jämtland (Gällö) og Ångermanland (Holm). Videre er kammergraver representert på tre gravplasser i Skåne - Norrvidinge, Stävie og Råga Hörstad (Baudou igÖ5; Eisenschmidt 1 gg4; Svanberg 2003, nr 218—18, 218—67, 21 g— 53, 217—6). En kammergrav er avdekket i Fröj d på Gotland (»Graven i åkern», se Carlsson '999)I Danmark og Nord-Tyskland er det belagt et tyvetalls gravfelt og gravgrupper med til sammen nesten 60 kammergraver. De fleste skriver seg fra Hedeby og området rundt: 10 anlegg fra »kamniergravfeltet» innenfor halvkretsvollen og 5 fra det såkalte »Sudgräberfeld», foruten 6 fra gravfeltet i Siiderbrarup (Ängeln) og 1 2 fra Thumby-Bienebek (Schwansen). I storre antall er kammergraver for övrig kun belagt på gravfeltet Stengade II (Langeland; MiillerWille 1 gg 1, s. 181). Så långt kjennes ingen kammergraver på Sjaelland (Kleiminger i g g s ) . Kaminergraver av skandinavisk type kjennes likdedes i Russland og Ukraina. På Kontinentet opptrer kaminergraver fra merovingisk og karolingisk tid på saksiske, frankiske og thuringiske gravplasser (Muller-Wille igg 1, s. 183). Fra den tidlige delen av perioden har vi dem også i det angdsaksiske England (f.eks. Prittlewell i Essex, jfr MoLAS
2004).

•

:

;

Fig. i. Rekonstruksjon av kammergraven fra Haugen i Rolvs0y, 0slfold. Illustrasjon: Arkikon. — The chamber grave from Haugen, Rolvsoy, 0stiold. Reconstruction.

Kammergraver i Skandinavia Med kammergraver menes i denne sammenheng gräver der den döde ikke har vart fraktet til gravstedet i en kiste av tre, men der kisten istedet er bygget på gravstedet og ikke har vaert flyttbar. Oftest består kammeret av en utforing med liggende eller stående treverk längs sidene av en rektangulaer eller kvadratisk nedgrävning. Kammergraver i d e n n e bctydningen finnes også i eldre jernalder - mest utbredt er de i Danmark, men eksempler kjennes også fra Sverige og Norge (fig. 2). Fra yngre romertid har vi eksempler fra Saetrang på Ringerike, Avaldsnes i Rogaland og Lillajored i Bohuslän, og fra folkevandringstid Krosshauggraven i Klepp på Jaeren, Torsätragraven fra Uppland ö g e n grav vid Lilla Karby i Täby (Christie 1843; Slomann 1959; Lamm 1973; Magnus 1975; Grönwall & Werthwein 2004). Mindre kjent er et tomret kammer fra folkevandringstid fra Vestrum i Hedrum. Det var tilsyndatende konstruert på samme vis som gravkamrene i Gokstadog Osebergskipene (Augestad i g i 8 , s. 41 ffj. Långt de fleste kaminergraver er imidlertid fra vikingtid.
Fotovännen t o o {200=1)

Av de danske kammergravene som kan dateres naermere enn til vikingtid, er samtlige fra goo-årene (Miiller-Wille i g g i ) . Hovedmengden av Birkagravene tilhorer også det 10. århundre, men her opptrer kammergravene alt i 800-ärene (Gräslund 1980). Kammergraver i Norge utenfor Vestfold Vender vi oss til de nåvaerende norske landskapene, finner vi ogsä ber et lite antall gräver som i laglitteraturen har blitt betegnet som kaminergraver. Det dreier seg for det ftarste om en ikke-fagmessig utgrävd, men meget rikt utstyrt

Kammergraverfra vikingtiden i Vestfold 163

Fig. 2. Vikingtids kammergraver i Norden. Kun lokaliteter er vist Kart: F-A. Stylegar — Viking Period chamber graves in the Nordic countries. One dot per site, regardless of grave number.

Fornvännen t o o ( a o o j )

164 Frans-A rne Stykga r Fig. 3. Plan og sektion av gravkammeret i Tussehaugen på Bygstad i Sunnfjord. Etter Schetelig 1 g 1 2, fig. 501. —The burial chamber in "Tussehaugen", Bygstad, Sunnfjord.

grav fra Haugen i Rolvsoy (Stylegar 2003). Velkjent er også kammeret i Tussehaugen på Bygstad i Sunnfjord (fig. 2; Schetelig i g i 2 , s. 21 1 fj. Disse to gravene finnes da også opptatt i det nyeste oversiktsverket över kammergravskikken i vikingtid (Eisensdnnidt i g g 4 ) . En rekke andre - etter min oppfatning sikre - kaminergraver er ikke med i Silke Eisenschmidts översikt Arkeologen Karl Rygh 1111ders0kte i 186g to gravhauger på Hegge i Steinkjaer, som begge viste seg å imu-holde spor etter tomrede, rektangulaere kamre (Rygh 1870, s. 15 ff). Andre kammergraver i Tröndelag har vi fra Fasteraune i Skatval og Klingen i Namsos (Rygh 1913, 8. 6 ff, 1914, s. 15 ff)- Ytterligere en kammergrav i d e n n e regionen har vi fra Val i Bjugn, der det om en langhaug heter: »Ved
Fornvännen 100(2005)

midten var i 10' laengde og 6' bredde opkastet en fordybning i grunden, og deri fandtes to skeletteraf nbraendte lig. De lå lige ved siden av hinanden, hovederne i S... Ei spor af oldsager» (Undset 1874:8). Utgraveren, Ingvald Undset, daterer graven til yngre jernalder og nedgravningens storrelse plasserer den blant kammergravene. Lenger nord längs kysten har vi også en kammergrav. Fra et gravfelt på Hagbartholmen, Steigen i Nordland, skriver seg en meget rik kvinnegrav fra yngre vikingtid (Tromsö museum 5281). Graven, som blant annet inneholdt mer enn 1000 glassperler, fantes under flat mark, i en 2,1 x 1,6 m stor nedgrävning med en dybde på inntil 0,5 m. Det var spor etter indre trekledning.

Kammergraverfra vikingtiden i Vestfold 165 Fig. 4. Vestfold, med lokaliteter nevnt i teksten. Kart: F.-A. Stylegar. — Vestfold, with sites mentioned in the text.

'V
HOLMESTRAND

71"

K
OHORTENI QASGAROSTRAND

TDNSBERG

f5©°-

Hoctium P"Wf»Ö»"'

\_) SANDEFJORU \

V

Ö*

vv

iRVIK

På Vestlandet er heller ikke kammeret i Tussehaugen en så enslig svale som man kan få inntrykk av. Fra Kyrkjeeide i Stryn har vi en rikt utstyrt kvinnegrav i en nedskjaering utformet med trekledning (Bergen museum 8953). I en annen rik grav, fra Veka i Voss (Bergen museum 6228), der den döde kvinnen blant annet hadde fått med seg en meget stor perleoppsetning, en armring av s0lv og en volvestov av j e r n , fantes det rester av »en traekiste som syntes at ha utfyldt hele graven». Vanskdigere å tolke er en mannsgrav fra Sorheim i Etne (Bergen museum 12055). Her fantes på hunnen av en gravhaug en grunn, 1,80 x 0,75 m stor nedskjaering omgitt av fire stolpchull med samme orientering som nedskjaeringen. De fire stolpehuUene så ut til å vaere rester av en byg-

ning, 2,4 1 1 1 läng og 1,8—2 m bred. En rimelig tolkning er at det dreier seg om en gravbygning i form av et tomret kaminer. Ellers har en kammergrav nylig kommet for dagen på Revheim i Stavanger (Sorheim et al. 2004). Hva så med 0stlandet? Fra Giidim i Rakkestad, 0stfold, nevner Anders Lorange et tomret kaminer i en stor gravhaug (Lorange 1869, s. 6g). Nevnes skal også en gravhaug som Lorange undersökte på Gimmen i Idel, og som inneholdt et »gulv» av treverk (Lorange 186g, s. 62 I). I förbindelse med Nicolaysens undersökelse av en gravplass pä Englaug i Loten fremkom en rektangulär, steinsatt nedgrävning med bevarte rester av en innvendig trekledning (Nicolaysen 1881; jfr Engelstad ig27). Antagelig er det også en kammergrav det som
Fornvännen n m (2005)

166 Frans-Arne Stykgar beskrives fra Björke i Sörum (Liljegren 1823, XGIII, jfr Rygh 1877,8. 151, som dessuten nevner enkelte andre mulige kammergraver). Det bor videre nevnes at i enkelte norske landskap utgjor en annen type »kamre», bygget av rullestein eller heller og med klare referanser til gravskikken i en eldre periode, et lite men distinkt innslag blant vikingtidsgravene. Enkelte kjennes fra Vestfold (Brunlanes, se Nicolaysen 1887), men de er vanligere i VestNorge fra Jaeren og nordover (Schetelig 1912; Sjovold ig44). Disse »kamrene» er oftest vesentlig mindre enn hellekistene fra eldre jernalder i de samme områder. På Jaeren finnes et par gräver i steinbygde kamre som har dimensjoner som kan sammenlignes med de kammergravene som her diskuteres (smln. S01heim et al. 2004). En saerskilt type »kammergraver» ntgj0r selvsagt kamre om bord i gravskip/-båter. Fra Vestfold kjenner vi slike fra Oseberg og Gokstad, og dessuten i en båtgrav på Kaupang (Blindheim 1995). For övrig er det kun skipsgravene fra Tune, Storhaug og Gronhaug og båtgravene fra Hohnedal, Osnes og R0yrvik stim har kamre (Miiller-Wille 1970, s. 77). Nagkr og treverk i gräver Charlotte Blindheims undersökelser av gravfeltene på Bikjholberget på Kaupang i Tjölling avdekket et bredt spekter av gravfönner (Blindheim 8c Heyerdahl-Larsen i g g 5 ) . Men forövrig har det vaert et problem i den norske diskursen om gräver med ubrent lik fra vikinglid at inan i mange tilfdler nokså ukriiisk har rdatert enhver grav der rester av tre finnes til kistegraver, og enhver grav som inneholder klinknagler og spiker til bätgraven Håkon Sheteligs (1917) översikt över samllige norske båtgraver er et godt eksempel. Her bestemmer han gräver med bare et fätall klinknagler og spiker - helt ned til én eneste nagle - som båtgraver. Riktignok dreier det seg i de fleste tilfdler om branngraver, men han inkluderer også endel inlunnasjonsgraver, blant annet fra Hedrum, i sin katalog. Tidligere, för Sheteligs tid, hadde flere tolkninger vaert fremme i diskusjonen om hva naglene i gravene representerte. Nicolaysen (f.eks.
Fornvännen t o o (2005)

1887, s. 38 fj regnet dem i flere tilfdler som rester av et trelokk som hadde ligget över graven, mens Lorange (1869, s. 62 f) på et tidspunkt var tilboydig til å tolke nagler og treverk som spor etter gulv som liket eller kremasjonsrestene hadde vaert lagt på. I det norrone området utenfor Norges grenser förekommer, ved siden av begravelser i båt og kistegraver, såvel kammergraver som begravelser i vognfading eller-kasse (Roesdahl ig78), i pulk (Gräslund 1980, s. 25) og i slede (Sindbaek 2003). Det er ingen åpenbar grunn til at ikke biidet skulle vaere like sammensatt i NorgeI denne saninienhengen er det altså kammergravene som opptar meg. Kammergravenes dimensjoner - Birka Sikre kammergraver har vi bare med å gJ0re dersom treverk er bevart. Men selv da kan det vaere vanskelig å skille klart mellom kammergraver og gräver der en (lik-) kiste er satt ned. I sin gjennoingang av Birkamaterialet försöker Ann-Sofie Gräslund (1980, s. 27) å företa en grenseoppgang mellom de to gravtypene basert på lengde, bredde og dybde av de ulike anleggene. Hun inedgir at dimensjonene ikke viser noe entydig skille mellom kaminer- og kistegraver, men setter försöksvis skillet ved en bredde på 1,2 m. Likevel regner hun seks gräver med bredde mindre enn 1,2 ni - den smaleste av dem er o,go m bred - med til kammergravene. Disse tar hun med enten fordi det er funnet spor av trevegger på innsiden av nedgrävningen, fordi graven inneholder en hesteplattform eller fordi gravgodset i den er av samme karakter som i kammergravene. Birkas kammergraver har dermed bredder som varierer fra 0,9 m til 2,8 m, med en klar konsentrasjon mellom 1,5 og 1 ,g m pä gravfeltet nord for Borg og mellom 1,2 og 1,9 m i Hemlanden (Gräslund 1980, s. 30). For kistene ligger bredden innenfor spennet 0,35 m og 0,8 m (1980, s. 15). 9 2 % av kistene er mellom 0,4 m og 0,65 m (1980, s. 16). Lengden av kammergravene i Birka - fratrukkel lengden av hesteplattlorinen der slike finnes - varierer mellom 1,5 og 3,95 111, långt de fleste ligger mellom 2,0 og 2,g m. Lengden

Kammergraver fra vikingtiden i Vesljöld 167 på kisten i kistegravene (voksne individer) ligger derimot mellom 1,55 og 2,4 m, med över 80% av kistene mellom 1,8 m og 2,15 111. Hva dybden angår, varierer den mellom 0,6 in og 2,5 m, med et klart tyngdepunkt mellom 1,1m og 2,0 m. I Birkamaterialet synes kammergravene i allminndighet å vaere dypere enn kistegravene. Kammergravenes dimensjoner - Danmark Forholdene i Danmark og Nord-Tyskland er senest analysen av Eisenschmidt (1994). Kammergravene i hennes materiale har lengder som varierer mellom 1,8 m (Thumby-Bienebek, K 72; Lousgaard, gr. 28) og 6,75 m (Nordhaugen i Jelling). 80% av kammergravene ligger dog innenfor spennet 2,0 m og 3,1 m, ined över 50% mellom 2,00 og 2,65 m - altså et resultat som samsvarer med det Gräslund fant i Birka. Bredden varierer mellom 0,90 m (Brårup) og 2,80 m (Stengade I, gr. 3). Henimot 90% av kammergravene er imidlertid mellom 1,20 og 2,20 m brede (50% mellom 1,20 og 1,60 m ) . Igjen er det tall som er sammenlignbare med de fra Birka. 70% av kammergravene i Danmark har et lengde-bredde-forhold på 3:2, mens kvadratiske kamre er sjeldne. Enkelte kamre har et trapesförmet plan (Stengade II, gr. JN; kvinnegraven i Brandstrup III). Det er stor variasjon i dybden, men bare i et fätal] tilfdler er kamineriwyden kjent I Eisenschmidts materiale varierer dybden på nedgrävningen mellom 0,40 m (Stengade II, gr. AY) og 2,10 m (Hedeby, K III). Generell synes imidlertid kammergravene i Danmark å vaere grnnnere enn de i Birka. Eisenschmidt finner at kistegravene i hovedsak er vesentlig smalere enn kainmergravene, men at det kan vaere vanskelig å skille små kaminergraver fra store kistegraver (Eisenschmidt igg4, s. 17). Den st0rste kisten i hennes materiale maler 1,00 gånger 2,20 m. Gjennonisnittsbredden er imidlertid ikke storre enn 0,46 m, og henimot 80% av kistene er mellom 0,30 og 0,60 m brede. I det danske funnniaterialei kompliseres fors0kene på å läge et klart skille mellom kisteog kammergraver av en tredje gravtype, sjaktgravene (»jordgraver») -gräver uten spor etter kammer eller kiste, men av betydelig st0rre dimensjoner enn det som ville vaere n0dvendig for å romme lik og gravgods (se også Fennö Muyingo 2000). På kjente vikingtidsgravplasser som Söndre Onsild og Hingelbjerg er slike store nedgravninger uten spor av indre trekonstrnksjon temmelig utbredt (se f.eks. Roesdahl i g 7 8 ) , og en sjaktgrav ble så sent som i 1997 undersökt i Birka (Fennö Muyingo 2000). Eisenschmidt finner at store nedgravninger uten spor av treverk faller i to klare grupper: de som har bredder mellom 1,25 m og 1,40 m, og de som er över 1,70 m brede. Etter Eisenschmidts oppfatning bor den forste gruppen oppfattes som en egen type, sjaktgravene, mens den andre bor regnes til kannnergravene. Hun setter dermed grensen for kaminergraver, i de tilfdler der det ikke er påvist spor etter treverk, ved en bredde på minst 1,50 m ( i g g 4 , 8. 23 fjEisenschmidts definisjon er således noe strengere enn Gräslunds. Kainmergravene i Birka er nesten alltid orientert naermest V-0. Det samme er tilfelle for de danske kammergravene, som for jordfestegraver fra vikingtiden i Danmark generell. På del danske området er det nokså vanlig med todelte kanne. En slags t o d d i n g har vi også i Birka, der det i 20 tilfdler linnes saerlige rom i fotenden av graven der en ofret hest har sin plass. Disse hesteplatdörmene er vanligvis like länge som kamrene er brede, og hestene er alltid plassert vinkdrett på gravens lengderetning. Plattformene ligger oftest på et noe h0yere nivå enn kammerets bunn, og trolig har hesten vanligvis vaert plassert utenfor gravkainineret (Gräslund 1980, s. 41). Når det gjelder selve trekonstruksjonen i kammeret, er variasjonen stor (Eisenschmidt igg4, s. 25 ff). Som tilfellet er med noen av Birka-gravene, faller også enkelte av de norske kammergravene nevnt ovenfor, utenfor Eisensdimidts definisjon. Men de omfattes på den annen side av de vurderinger som var utgangspnnktet for hennes definisjon, nemlig Jan Peder Lamms mer praktiske definisjon av hva en kammergrav er - nemlig gräver der den döde ikke har vaert fraktet til begravelsesstedet i en kiste av tre.
Fornvännen t o o (aooy)

168 Frans-Arne Stylegar Fig. 5. Gravfeltet på Bjerke i Hedruin. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. —The cemeteiy at Bjerke in Hedruin parish.

Kammergrav

Q

oQ
oO o

O

Båtgrav (g)

O

Oö o W°o

t>6°
O 50 100 m men der gravgjeniniet istedet er tomret på gravstedet og ikke har vaert flyttbart (Lamm 1973, s. 84). Som i Birka og i Danmark, finnes det i det norske materialet et lite antall gräver med indre utföring av tre og med diniensjoner stim klart övergår de fleste kistegravers, men som ikke når bredder på 1,2 m (Englang, Kyrkjeeide, VekaogFasteraune). Den smaleste av disse gravene (Fasteraune) var ikke bredere enn 0,75 111; de 0vrige ligger mellom o,g 1 1 1 og 1,2 m. Når det gjelder gravene i Hedrum, m0ter vi ikke problemet med disse små kammergravene, og j e g vil derfor folge Eisenschmidts definisjon: Kammergraver er gräver ined en indre trekonstruksjon, en lengde på minst 2,0 1 1 1 og en bredde på minst 1,2 111. Gräver uten spor etter cn indre trekonsiriiksjon, men som har en bredde i bunnen på minst 1,5 m, betegnes også som kammergraver. La oss så vende blikket mot Vestfold og Lägendalen. Kammergraver i Hedrum I årene 1884— i8g4 nnders0kte Nicolaysen flere gravfelt med storre eller mindre innslag av vikingtitlsbegravelser (se »Larsen U182; Tonning 2003). De gravplassene som er interessante for oss i denne sammenheng, er Nes, Nordre Farmen, Söndre Farmen og Bjerke (fig. 5—7; Nicolaysen 1885, 1888. 188g, i 8 g 5 ) . På alle disse gravfeltene avdekket Nicolaysen jordfes-

tegraver i form avregelmessige,rektangulaere
nedgravninger i grannen under hauger. Tilsvarende anlegg har senere også fremkommet på Gj0nnes (Sjovold U144, s. 67 ff). Totalt har vi kjennskap til 2g gräver av d e n n e typen i Hedram. Det er blant disse gravene at kammergravene etter min mening finnes. Disse gravene er altså nedskåret i auren, men dybden varierer. Den dypeste av samtlige skjelettgraver var den i haug 2 på S0ndre Farmen, som var 1,20 m dyp. De grunneste gravene er ikke mer enn 30—40 cm dype; gjennomsniitsdybden er ca 65 cm. Med hensyn til lengden, varier den fra 2,0 til (i,o 111. Gjennomsnittet ligger på ca 2,g m.

Fornvännen n m (211011

Kammergraverfra vikingtiden i Vestfold 16g Fig. 6. Gravfdtet på Nes i Hedrum. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. —The cemetery at Nes in Hedrum parish.

0

O
OoQO

®|

4feo O 0
O
100m

0

O

(•) (B) (Ö) (?)
0

Kammergrav Jordgrav Båtgrav Kistegrav
5C1

O

men mange av gravene er godt över 3 m länge. I de lengste gravene har et hesteskjelett så å si uten unntak vaert anbragt ved sorenden. Alle jordfestegravene i Hedrinn har en mer eller mindre tydelig N-S-orientert retning. For noen av gravenes vedkommende er Nicolaysen eksplisitt med hensyn til förekomsten av en indre trekonstruksjon. Folger vi Eisenschmidts definisjon, er de av disse nedgravningene som har en lengde på minst 2 m og en

bredde på minst 1,2 m altså å regne som kammergraver. Det dreier seg om folgende gräver (dateringer etter Forseth i g g s ) : Kammergraver med spor etter indre trekonstruksjon 1. Bjerke, haug 24: I hunnen var nedskåret en firkantet grav, 2,4 m läng i retning N-S, 1,4 m bred, ca 60 (in dvp og »begra-nset af staaendc eller liggende klinknagler i en mörk stribe, formentlig indeholdende smuler af forraadnet tra?; ogsaa i bunden
Fornvännen too (2005)

17°

Frans-Arne Stykgar Funn: (Oslo museum 13563-13564): 0 k s (Rygh 555), spydspiss (Rygh 518). Datering. 900—1000. 5. Nordre Farmen, haug 7: Midi i bumien en firkantet nedgrävning, 3,6 m i retning N-S, 1,4 ra bred og 0,55 m dyp. I gravens nordlige d d »tyddigc spor al traekiste», i sor et hesteskjelett (Nicolaysen 1888, s. 27). Når del gjelder b e d o m m d s e n av graven som en kammergrav, se anmerkningene under haug 2 fra samme gravfelt Funn: (Oslo museum 13568-13569): Bissel, sledekrok, tapt sverd. Datering: 800—1050. M e n d e t f i n n e s ogsä j o r d f e s t e g r a v e r i H e d r u m d e r selve n e d g r ä v n i n g e n h a r så s t o r e d i m e n s j o n e r ( b r e d d e m i n i m u m 1,50 m ) at d e skal r e g n e s m e d blant k a m m e r g r a v e n e , selv o m spor e n e e t t e r e n i n d r e t r e k o n s t r u k s j o n e r usikre eller fravaerende. Det gjelder f o l g e n d e gräver: Kammergraver uten sikre spor etter indre trekonstruksjon 6. Nes, haug 1: Midt under haugen fantes en firkantet fordypning, 3,3 111 läng i retning N-S, 1,7 m bred og ca 0,45 m dyp. I den s0rlige delen av nedgrävningen lä to hesteskjeletter »anfottes» i gravens lengderetning, del ene med hodet i nord, det annet med hodet i ser. Funn: (Oslo museum 12407—1241 1): en mengde nagler og spiker. av forskjellig storrelse og med vedsittende rester av tre, cn sigd, 4 isbrodder (Rygh 591), ct korsformel beslag, rembeslag, et spinnehjul av fin rod skiter, cn firkantet reiuspcnne av bronse d e k o r e n med ct dyrehode i relief! og et stykke laer ined bronsebeslag (fra samme rem som remspennen). Datering. Hoo-1050. 7. Sendre Farmen, haug I J (i88jy. Under haugen fantes 1 m S for midten en firkanlet nedskjaering, 3,8 ni läng og orienlert N-S, 1,9 in bred i den s0ndre enden og 1,4 m i den nordre og 1 m dyp. I nordenden av graven fantes spor eller et skjdetl, og Nicolaysen bemerker al det Bere Steder fantes nagler med vedsittende trerester (Nicolaysen 1888, s. 29). I sorenden fantes ben av hest. Graven hadde i bunnen vaert mnsnevret ved al del var lagt torv längs langsidene,

fandtes paa sit sted jernnagler, dog m e s t e n d d s spigre» (Nicolaysen 1895,5. g 8 f ) . Eiinn: (Oslo museum 17835): Glasspcrlc, jernbeslag, leirkarskär. Datering. 800—1050. 2. Nes, haug 26: I aurfounnen i midten av haugen fantes en nedskåret, firkantet grav. -!.(» 1 1 1 läng i retning N-S, 1,6 ra bred og 0,7 m dyp, »med spor af raadnet trae ved kanterne» (Nicolaysen 1885, s. 31). Denne indre trekonstruksjonen har imidlertid ikke dekket graven i hele dens lengde. I den s0iiige enden av nedskjaeringen fantes et 1,10 m långt (egentlig: bredt) rom der det lå et hesteskjelett Parallellen til hesteplattformene i Birkagravene synes klar. Nicolaysen opplyser ikke om »plattformen» i dette tilfellet lä hoyere enn bumien av selve kammeret, men det er tydelig al det dreier seg om et selvstendig rom ulenprr kammeret. Inn ti: {Oslo museum 12480—12483): 3 bronsekuler lil en ringspenne av jern (Rygh 687), et vektlodd av bly, en spydspiss, cn del nagler, cn jernsiang. cn ishrodd (Rygh 591), en sledekrok (Rygh 466), og et stykke av grov tekstil. Datering. ((00—950. 3. Nordre Farmen, haug 2: Midt i hunnen en firkantet grav, 3,4 in läng i retning N-S, 1,4 111 bred og 0,5 ra dyp. »Nordenfor sydenden» fantes »sporaftraekiste», uten at Nicolaysen presiserer hva disse sporene bestod i (Nicolaysen 1888, s. 26). I sorenden av ncdskj;eringcn lå skjelettet av en hest Parallellen lil f.eks. Nes haug 26 er såpass klar at jeg velgcr ä regne d e n n e graven med blanl kammergravene. Funn: (Oslo museum 13559—13502): en isbrodd (Rvgh 591), en rangle (Rygh 460), en pilspiss (Rygh 538), noen ubcsiemnidige jernstykker og 2 lopcrc lil reiniuer. Datering. 9 0 0 - 1 0 0 0 . 4. Nordre Farmen, haug y. Midt i bumien en firkantel grav, 3,2 m läng i retning N-S, 1,8 ra bred og 0,75 111 dyp, og med »spor af traekiste og skelet» (Nicolaysen 1 ScS8, s. 26). Jeg tolker Nicolaysens innberetning dit hen al det også her i realiteten dreier seg om en utforing av tre längs kantene av nedgrävningen, og ikke en kiste - hvilket jo ogsä den be tyddigc bredden tyder på. I den S0rlige delen av nedgrävningen fantes cl hesteskjelett. Fornvännen 100(200^,1

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold

i 71

cs)®

(•) (B)

Kammergrav Jordgrav

0°0 ,g,
0

oOo

oco»
O

0 •
0
0 50 100 m

Fig. 7. Gravfeltet på S0ndre Farmen i Hedrum. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. — T h e cemetery at S0ndre Farmen in Hedrum parish.

men Nicolaysen gir ikke detaljerte opplysninger her (se dog haug 14 nedenfor). Som man forstår, har graven vaert trapesformel. Trapesformede kammergraver er ikke uten paralleller i det s0rskandinaviske materialet (Stengade II, grav JN; kvinnegraven i Brandstrup III). Likevel er del f0rst og licnisi i kisicgravene at vi finner trapesformede konstruksjoner. Slike finnes ogsä på Kaupang, men der, og - såvidt meg bekjent - overall ellers, synes den bredeste av

kortsidene ä va*re h o d e e n d e n . I Haug 13 er altså forholdet motsatt Funn: (Oslo museum 13592—13593): Skjoldbule, kniv, pilspiss. Datering. 850—950. 8. Sfinilre Farmen, haug 14 (i88y): I haugens bunn fantes 3,7 m VNV for midten en firkantet grav, 3 m läng i retning NV-S0, 2,5 m bred og 0,75 ra dyp. »Det syntes,» skriver Nicolaysen, sikkert at »det över Fornvännen too (2005)

17 2 Fra ns-A rne Stykgar graven havde ligget et traedeksd» (1888, s. go). Han viser til haug 13 på samme gravplass, der det fantes en mengde klinknagler med vedsittende trerester (se ovenfor). Meningen må vaere al forholdet var det samme i haug 14, selv om det ikke sies eksplisitt Ved en utforing av torv på begge langsidene var gravens bunn innsnevret til en bredde av 1 m. Deler av gravgodset (trekaret, kniven, brynet, spydspissen ogskjoldbulen) lä pä den plattformen som utforingen utgjorde, mens liket og en ofret hest hadde ligget pä hunnen sammen med de 0viige gjenstandene. (En parallell til konstruksjonen med en nedskjaering i hunnen av en annen nedskjaering finnes i Mölner på Gotland (grav 81-82 og 84-87, se WKG IV, s. 7 4 6 - 748). Funn: (Oslo museum 13600-13609): Et dreiet trekar med banker og dekorerte gjordbeslag av bronse, to kniver, to bryner, en spydspiss (Rygh 526), en skjoldbule, et bissel, et tveegget sverd (Petersen 1919, fig. 101), en 0ks (Rygh 555) ö g e n sigd. Datering. 900—1000. g. Sendre Farmen, haug 23 (i88y): Midt i bumien av haugen fantes en firkantet grav, som inmil en dybde av 0,75 1 1 1 var 3,8 111 läng i retning N-S og 1,9 111 bred, mens graven nederst med en dybde av 0,35 m var innsnevret til en lengde av 2 m og bredde av 0,6 m ved påforing av torvkanter. Av Nicolaysens innberetning ser det ut som om hesteben og et bissel fantes pä »plattformen» s0r for selve graven, mens de 0vrige funnene hadde vaert plassert sammen med liket nederst i graven. Funn: (Oslo museum 13629-13633); Et bissel, cn klinknagle, en spydspiss, en skjoldbule, en kniv, en jernklunip og et remgjenge av jern. Datering. 900—1000. 10. Sendre Farmen, haug 27 (t88y): I hunnen midt under haugen ble avdekket en firkantet nedskjaering, 2,9 m läng i NV-S0-lig retning, 1,5 ra bred og 1,2 m dyp. I nordenden av graven observerte Nicolaysen spor av et »traelaag». I sorenden lå et hesteskjelett og et bissel. Funn: (Oslo museum 13636-13638): Et bissel og en skjoldbule. Datering. 800—1050. delige spor etter et menneskeskjelett, mens det i s0ienden fantes et hesteskjelett Funn: (Oslo museum 13639-13645): Et bissel, en rangle, et ildstål og en ildflint, en kniv, en spiker, en ringnål av bronse og en spydspiss. Datering. 800—1050. 12. Senare Farmen, haug I J (1888): Den nedskårne graven var firkantet, 3,3 ra läng i retning N-S, 2 m bred og 45 cm dyp. Över hele graven, men isaer i den sorlige delen, fantes klinknagler. Et hesteskjelett lå i s0renden, men i en slik posisjon at del kan synes som om hesten har vaert plassert i oppreist stilling i graven. Nå lå hesteskjelettet iallfall ovenpä jernkjelen. Funn: (Oslo museum 14228—14235): En jernkjel, to store jernringer, en kniv, to flate jernbeslag, en ringnål av bronse, en ringspenne av jern, en beltespenne, to beslagstykker av jern, en klinknagle og leirkarskår. Datering. 800—1050. 13. Sendre Farmen, haug 14(18881: Den scdvanlige firkantede nedgrävningen var her 3,2 ni läng fra N til S, 1,5 bred og 70 cm dyp. I sorenden av graven lå et hesleskjelett på tvers. Klinknagler fantes spredt i graven. Funn: (Oslo museum 14236—14241): En skjoldbule, rester av et belte av laer, et hengebrv ne, en krok og en kniv. Datering. 800—1050. 14. Cj0nnes (Sj0volä 1944, s. 68, nr 1): Den firkantede nedgrävningen målte 3,6 m i retning N-S; den var 1,8 m bred og go cm dyp. Det föreligger ikke opplysninger om noe hesteskjelett i d e n n e graven, men den betyddige lengden pä nedgrävningen kan tyde på at det har vaert et slikt her også. Graven er ikke sakkyndig utgrävd. Funn: (Oslo museum 20163): Et spinnehjul, et insulaert drikkehornsbcslag av fortinnet bronse, 3 glassperler, et bryne, en jernhempc, en sigd og en

jemring.
Datering. 800—900? 15. Bjerke, haug 21: I bunnen av haugen fantes fra midten og N-over en nedskarel, firkantet grav - 3,5 111 läng, 1,5 m bred og ca 1 m dyp. Nedgrävningen gikk delvis inn u n d e r nabohaugen i N (nr 22). I s0renden av graven lå et hesteskjelett Lenger nord fantes oldsakene.

11. Sendre Farmen, häng 29 ii88y): Midt i bunnen
fantes en firkantet grav, 3,6 m läng fra NNV-SSO, 1,8 m bred og 0,9 m dyp. I nordenden av graven var tyFornvännen 100 (2005)

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 173 Funn: (Oslo museum 17837-17842): Et bissel, to isbrodder, en linhekle, en del klinknagler, en bjelle, et spinnehjul og cl klebcrkar. Datering. 800—1050. Avslutlende bemerkninger Sjovold skriver generell om de firkantede nedgravningene på gravfeltene i Hedruin at »det store flertall av gravene er så helt regdmessig rektongulaert anlagt er vel at de gjerne har inneholdt en kiste eller et annet slags utforing av tre. Jernnagler eller spikrer med vedsittende trerester er også funnet i dem så ofte at en vel må ha grunn til å tro at dette så å si har vaert fast regel, men det har ikke i noe tilfelle vaert bevart så mye av treverket at en har kunnet få noe ordentlig inntrykk av hvordan kisten eller utforingen har sett ut. I mange tilfelle mener Nicolaysen også å ha funnet rester av et lokk eller deksel av tre som har vaert anbrakt över graven, og sannsynligheten laler vel også for at slike alltid har vaert brukt når veggene i graven har vaert utforet med tre» ( i g 4 4 , s. 71). I overensstemmelse med etablert sorskandinavisk terminologi bor altså 15 av disse jordfestegravene i Hedrnni betegnes som kammergraver. 5 inneholdt tydelige spor etter den indre trekonstruksjonen i kammeret, mens 1 o ikke inneholdt sikre spor av d e n n e typen, men hadde likevel så betyddige dimensjoner (bredde storre enn 1,50 m) at de må regnes med blant kammergravene. Av disse 15 gravene kan 8 ikke dateres naermere innenfor vikingtiden. 6 gräver tilhorer goo-årene, mens 1 grav kan tilhore 800-årene. De andre jordfestegravene i Hedram er enten klare kistegraver (Nordre Melau, haug 26; Nes, haug 6; Nes, haug 8; Nes, haug 38; Nes, h a u g 3 9 ; Gjonnes, gr. I; Gj0nnes, gr. II), eller så tilhorer de den tallrike men litt diffuse gruppen av »Erdgräber» (Nordre Farmen, haug 1; Nordre Farmen, haug 2; Nordre Farmen, haug 7: S0ndre Farmen, haug 22 (1887); Gjonnes (Sjovold 1944, s. 67, nr 1), Gj0nnes (Sj0vold ig44, s. 67, nr 2); Nes, haug 9; Nes, haug 16; Nes, haug 28; Nes, haug 2g). Den sistnevnte gruppen omfatter i Hcdrum blant annet et antall gräver som kan oppvise til dels betyddige lengder, men hvis bredder ikke når opp mot kammergravenes. De er ellers forskjellig fra kistegravene ved at de med fä unntak inneholder en ofret hest. Fire ikke-fagmessig undersökte jordfestegraver fra Bergan i Hedrum oppgis å ha hatt lengder mellom 3,60 og 4,50 m (C 20133). I tre av dem synes en hest å vaere lagt ned i graven. Så lenge vi ikke har opplysninger om bredde eller eventudle indre trekonstruksjoner er det usikkert om Bergangravene skal regnes ined blant kammergravene eller sjaktgravene. Lignende vurderinger kan gj0res gjeldende for et funn fra Gjonnes (C 24318). Når det gjelder de mange og rike funnene fra Hedruin prestegård gjelder generell at de er dårlig opplyste. Men det er grunn til å mistenke at det skjuler seg kaminer- og sjaktgraver også i dette materialet. Kistegraver kjennes også fra andre steder i Vestfold (fig. 4; Stokke, Sem, Brunlanes). Ellers i Norge er de temmelig sjeldne. Det er mulig at det også kan finnes noen sjaktgraver utenfor Hedrum i det foreliggende materialet, men antallet er i så fall begrenset. Generell dominerer imidlertid branngravskikken klart i fylket (Sjovold i g 4 4 ) . Et lite antall kaminergraver kan dog skilles ut i materialet fra det ovrige Vestfold. En grav som det er rimelig å tolke som en kammergrav, freinkom under utgravningene av Olavsklosteret i Tonsberg i i g 8 7 ~ i g 8 8 . Det dreier seg om en jordfestegrav nedskåret i undergrunnen (gr. Kg8). Selve nedskjaeringen var ca 3,40 m läng, og med en bredde som varierte mellom 0,80 m i s0r0st og 1,30 m i nordvest Lengst i s0rost lå levningene av et hesteskjelett, mens liket tydelig hadde ligget med hodet lengst mot nordvest Det fantes i nedskjaeringen spor etter en indre trekonstruksjon, ca 1,70 m läng og ca 1 m bred. Dybden var noe ovcr 30 cm. Dimcnsjonene kan synes små, men utgraveren bemerker at »om den döde har placerats i graven i halvt sittande/liggande ställning är del långt nog» (Nordman ig8g, s. 14). Ut fra den foreliggende dokumentasjon synes det rimelig å tenke seg at den döde har sittet i graven, en tolkning som finner en viss stolte også i den osteologiske analysen av skjelettrestene (Saelebakke 198g, s. 3 - 4 ) . Del er ellers verdt å merke seg at i OlavsFomvännen 100 (2005)

174 Frans-Arne Stykgar klosteret, som på gravplassene i Hedrum, opptrer kammergraver og båtgraver om hverandre. Fra Sande i Tj0lling sor for Hedmin har vi et gammelt funn som ut fra funnberetningen kan synes å komme fra en liten kammergrav (Oslo museum 11471—77, jfr Blindheim ig74, s. 10g). Helt nylig har det videre kommet for dagen et antall kammergraver på et hittil ikke kjent vikingtidsgravfelt på Gulli i Sem ved T0nsberg (Gjerpe 2005). Torleif Sjovold ( i g 4 4 , 8. 86) oppfattet Hedrum som »selve kraftsenteret i Vestfolds vikingtid». Dersom man med det mener den delen av fylket som har det störste og rikeste gravmaterialet fra perioden, og dessuten det som klarest viser forbindelsene utad, er det vanskelig å si seg uenig. Charlotte Blindheim ( i g 8 i , s. 41) skriver om forholdet mellom Tjölling og Hedrum at »det er utvilsornt en så naer tilknytning mellom de to herredenes vikingiidsmateriale at det for så vidt har liten hensikt å företa noen tallmessig mannjevning». »Kammergravene i bygden understreker imidlertid det utadrettede inntrykket Hedrumgravene generell gir. Kammergravene synes i likhet med skipsgravene å representert' en overregional gravskikk med klare aristokratiske konnotasjoner. At en slik skikk har vunnet innpass i s0ndre Vestfold i vikingtid er ikke overraskende. Kammergravene på de to lokalitetene i T0nsberg viser dessuten at kammergravene, hvis fordeling altså har et sorskandinavi.sk tyngdepunkt, i Vestfold heller ikke har vaert begrenset til Hedrum. Både Birka og (saerlig) Hedeby ser ut til å vaere spredningssentra for kammergravskikken i sine respektive regioner, og det er fristende å tenke seg at Skiringssal-kaupangen kan ha spilt en lignende rolle i s0ndre Vestfold. Forbindelsene mellom Hedrinn og Kaupang i vikingtid synes klar - det viser ikke minst de mange funnene av skålvekter, vektlodd og importgods i Hedrumgravene. Men enn så lenge mangler vi funn av kammergraver ved Kaupang som kan gi stötte til en slik tanke. Det måtte i så fall vaere de 8 funntomme haugene som Nicolaysen undersökte på Nordre Kaupang i 1867 (Nicolaysen 1868, jfr Blindheim ig77). Kan eventuelle nedgrävde kamre ha unngått den da nokså urntinerte utgraverens oppmerksomhet? Fornvännen too (2005) Referanser Augestad, A., 1918. Vestfold - arkceologi og historie. Studier. Oslo. Baudou, E. 1965. Gävietrakien under vikingatiden. Undersökningar på gravfältet vid Järvsta. Eran Gästrikland 1964—1965. Gävle. Blindheim, Ch., 1974. Gjennom jerntider. Tjelling bygdebok I. Tj0lling. - 1977. Den f0rste Kaupangundersokelse, 1867. Antikvar Nicolay Nicolaysen som feltarkeolog. En etterpiwing. Viking40. Oslo. - 1981. i3o.setniiigshistori.sk riss. Kaujmngfunnene I. Oslo. Blindheim, Ch. Se Heyerdahl-Larsen, B., 1995. Gravplassene i Bikjkolbergene/Lameya. Undersekelsene zoyo— 57. Kaupangfunnene B2. Oslo. Christie, W.F.K., 1843. Berelninger om Fund af Oldsager i Norge, isaer i Bergens Stift. Urda III. Bergen. Carlsson, D., 1999. Ridanäs. Vikingahamnen i Fröjel. Visby. Engelstad, E.S., 1927. Hedensknb og kristendom I. Sen vikingelid i indlandslngdene i Norge. Bergen museums aarbok. Historisk-antikvarisk raekke 1927: 1. Bergen. Eisenschmidt, S., 1994. Kummergräber der Wikingerzeit in Altdänemark. Bonn. Fennö Muyingo. I [,, 2000. Borgvallen II. Utvidgad undersökning av Borgvalkn och underliggande grav 1997. Arkeologiska forskningslaboratoriet. Stockholm. Forseth, L., 1993. Vikinglid i Östfold og Vestfold. F.n kildekrili.sk granskning av regionale forskjeller I gravfunnene. Magistergradsavhandling i arkeologi. Universitetet i Oslo. Upublisert Gjerpe, L.E. (red.)., 2005. E18-frrosjektets årsrajyjtorl 2(104. Oslo. Gräslund, A-S., 1980. Birka IV. The burial customs. A study of lhe graves on Björkö. Stockholm. Grönwall, R. & G. Werthwein 2004. Kammargraven i Täby. http://www,lansniuseum.a.se/arkeologi/norrortsleden/kammargraven.htinl Jakobsson, M., 1989. En vikingagrav i Arnljots hemtrakter. Arkeologi i fjäll, skogoch bygd'2. Östersund. Kleiminger, H.U., 1993. Gravformer og gravskik i vikingetidens Danmark. Eag^. H0Jbjerg. Lamm.J.P., 1973. En folkvandringstida kammergrav vid Torsätra. Fornvännen 68. Slockholm. Larsen, J.H., 1982. Hedrnm i jernalderen. Hedrum bygdebok I. Larvik. Liljegren, J.G, 1823. Nordiska fornlemningar. Andra bandet, XLIX-C. Stockholm. Lorange, A., 1869. Student A. Loranges Udsigt över hans antikvariske Virksomhed i 186S. Föreningen lil norske I-örlidsmindesmerkers Beväring Aarsberet ning 1868. Kristiania. Magnus, B., 1975. Krosshaugfunnel. El jorsi/ik pä kronologisk og stilbislori.sk plassering i 5. ärh. Stavanger.

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold Mol AS: Museum of London Archeology Service 2004. The Prilllewell Prince. The discovery of a rich Anglo-Saxon burial in Essex. London. -

175

Muller-Wille, M., 1970. Bestattung im Boot. Ofta
2 5 / 2 6 . Neumunster. 1991. Wikingerzeitliche Kammergräber. Mammen. Grav, kunst og samfund i vikingelid. H0jbjerg. Nicolaysen, N., 1868. Tilla-g til »Norske Fornlevninger». Föreningen til norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1867. Kristiania. 1881. Udgravninger paa Vestre Engelaug i L0iten 1880. Föreningen til mnske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1880. Kristiania. 1885. Udgravninger i Hedrum 1884. Föreningen lil norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1884. Kristiania. 1886. Udgravninger i Kvelde (Hedrum) 1885. Föreningen lil norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1885. Kristiania. 1887. Udgravninger i Brunlanes 1886. Föreningen lil norske Emtidsmimksmerkers BeväringAarsheretning 1886. Kristiania. 1888. Udgravninger i 1887. Föreningen til norske Eirrtidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1887. Kristiania. 1889. Udgravninger paa Farmen i Hedrum. Föreningen til norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1888. Kristiania. 1895. Udgravninger i 1894 paa Bj0rke i Hedrum. Föreningen lil norske Eorlidsmiwksmerkers Beväring Aarsheretning 1894. Kristiania. Nordman, A-M., 1989. De arkeologiske unders0ketsene i Storgalen 18ogConradisgule 5/7, Tensberg i<)8y og 1 ij88. Arkeologiske rapporter fra Tönsberg nr 1,

1914. Oversigt över Videnskabsselskabets oliisngsumlings lilvceksl i 19 / j af säger (eldre end reformationen. Trondhjem. Rygh, O., 1877. Om den yngre jernalder i Norge. Aarb0gerfor Nordisk Oldkyndighed og Historie 1877.

Kebenhavn.
1885. Norske oldsager. Kristiania. http://www. dokpro.uio.no/Rygh/R687.jpgetc. Schetelig, H., 1912. Vestlandske gräver fra jernalderen. Bergen. 1917. Graven. OsebergfunnetX. Kristiania. Sindbaek, S., 2003. Varaegiske vinterruter. Slaedetransport i Rusland og sporgsmålet om den tidlige vikingetids orientalske import i Nordeuropa. Ftnrtvännengr). SJ0vold, Torleif., 1944. Studier i Vestfolds vikinglid. Universitetets Oldsaksamling årbok 1941-1942. Oslo. Slomann, W., 1959. Scelrangfunnel. Hjemlig tradisjon og fremmede innslag. Oslo. Stolpe, H. & T.J. Arne 1912. Graffältet vid Vendel. Stockholm. Stylegar, F-A., 2003. Grav, gärd og gods i vikinglid. 0sl for Fobien. Ostfolds historie 1. Oslo. fn press. T h e Kaupang cemeteries revisited. -

Excavations and ntrveys al Kaupang and Huseby
ic)()8—200j. Background and results. Kaupangunders0kdsen, vol 1. Svanberg, F , 2003. Dealh rituals in South-East Seandinavia AD 800—1000. Lund. Saelebakke, I., 1989. Beskrivelse og analyser av de menneskdige skjeletlfimn fra 4jernaldersgraver i Tonsberg. De arkeologiske undersekelsene i Storgalen 18 ogConradis gate 5/7, Tensberg 1 g8y og 1 ()88. Arkeologiske rapporter fra Tonsberg nr i, bilag 3. Tonsberg. Sorhcim, IL; Berlheussen, M.; Hafsaas, H.; Bakkevig, S. 8c Borgarp, C , 2004. Hus, åker, gröper, gräver og gripedyr. Litt om de fordopige resultatene fra Sora Brådc 2. Frei häng ok beidni 2004:4. Stavanger. Tonning, C , 2003. Cruvjell oglundskap I Hedriim. En studie av jenialdergravplassene i Hedrum, Vestfold Hovedlägsaviiandliiigi arkeologi, Universitetet i Tromsö. Upublisert Undset, L, 1874. Indbcrclning ora antikvariske undersogelser i 1873, Föreningen til norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsbi-relning 1 873. Kristiania. WKG IV. Thunmark-Nylén, I... 1995. Die Wikingerzeit GotlandsTV:i—a. Kalalog. Stockholm 2000.

Tönsberg.
Pctersen.J., 1919. De norske vikingesverd. En lypologi.skkronologisk studie över vikingetidens vaaben. Skrifter, Videnskabssdskapet i »Kristiania II, Historisk-filosofisk Klasse, 1919:1. Kristiania. Ringstedt, N., 1997. The Birka chamher-graves. Economic and social aspects. An analysis based on

(juaniiiaiive methods. Stockholm Archaeological
Reports 37. Stockholm. Roesdahl, E., 1978. Otte yikingetidsgrave i Sdr. Onsild. Aarb0ger fm- Nordisk Oldkyndighed og Historie 1976. K0benhavn. Rygh, K., 1870, Indberetningaf Adjunkt Rygh om de af ham i 1869 foretagne Gravninger i Stod. Föreningen lil norske 1-örHdsinliidesinerkers Beväring Aarsheretning 1869. Kristiania. 1912. Oversigt över Videnskabsselskabets oldsagsamlings tUvakst i i()l 1 af sngn cellire end lejiirniiilionen. Trondhjem.

Fornvännen nm 12005)

i 70 Frans-Arne Stykgar Summary In the 188os and 18gos the archaeologist Nicolay Nicolaysen excavated several cemeteries in Hedrum in Southern Vestfold, Norway. Many ofthe mounds excavated by Nicolaysen contained Viking Period burials, and several of them had very rich furnishings. There are obvious similarities between the Hedrum material and the finds from the proto town of »Kaupang a few kilometres further south. Likewise, there are similarities between the finds from the Hedrum graves and aristocratic graves of South Scandinavian type in the Oslo Fjord area, for instance the ship burial at Gokstad and the chamber grave at Haugen in Rolvsoy. There is, however, yet another aspect indicating connections between the Hedrum graves and South Seandinavia: a number ofthe Hedrum graves can be shown to be chamber graves. So far, chamber graves as a p h e n o m e n o n has not been integrated into the discourse on Viking Period mortuary customs in Norway - while the Norwegian material has rarely been brought into the European discussion regarding the chamber grave custom. A chamber grave is a grave where the deceased has not been transported to the burial site in a wooden coffin, but where an immobile coffin or chamber has instead been eonstrueted on site. In Seandinavia, a number of chamber graves are known from the Late Roman and Migration periods, but most are from the Middle Viking Period (the i oth century). At Birka in Lake Mälaren, 111 chamber graves are known. Outside Birka chamber graves are relatively uncommon on the Swedish mainland. In Denmark and North Germany close to 6o chamber graves are known, mosl of them from Haithabu and its vicinity. Chamber graves of Scandinavian type occur in Russia and the Ukraine, as well. All the datable chamber graves in Denmark belong to the i oth century. The majority ofthe Birka chamber graves are from the loth century, too, but chamber graves also occur at Birka already in the gth century. Although generally not noted as such in the literature, there are a number of chamber graFornvännen 100 (2005)

ves in Norway outside of Vestfold. In addition to Haugen in Rolvs0y and Bygstad in Sunnfjord, that are noted in the literature, chamber graves are also known from Hegge (Steinkjaer, 2 graves), Fasteraune (Skatval), Klingen (Namsos). Val (Bjugn), Hagbartholmen (Steigen), Kyrkjeeide (Stryn), Veka (Voss),Sorheim (Etne), Revheim (Stavanger),Gtidim (»Rakkestad),Gimmen (Idd), Englaug (Loten), and Björke (Sorum). The only indisputable chamber graves are those where part ofthe wooden construction is preserved. According to Silke Eisenschmidt's definition, the following qualifications must also be met: an internal length of at least 2,0 m and an internal width of at least 1,8 m. Graves without trace of any internal wooden structure, but with an internal width of at least 1,5 m, are also counted among the chamber graves. Graves with an internal width of between 1,2 and 1,5 m are denoted as trench graves (»Erdgräbern»). As at Birka and in Denmark, there are a number of graves in the Norwegian material that have internal wooden construetions as well as dimensions that surpass those of most coffin graves, but do not reach the qualifying width of 1,2 m (Englaug, Kyrkjeeide, Veka, and Fasteraune). We do not, however, encounter this type of small chamber graves in Hedrum. The Hedrum cemeteries discussed in the present paper are Nes, Nordre Farmen, S0ndre Farmen, and Bjerke. At all of these cemeteries Nicolaysen encountered inhumation burials in the shape of regular, rectangular cuts in the ground, covered by mounds. Similar structures have since come to light at Gj0nnes. All in all we have knowledge of 2g graves of this type in Hedrum. The chamber graves are to be found among these 29. In accordance with the established terminology, 15 o f t h e inhumations in Hedrum can be dassified as chamber graves. 5 contained remains of the wooden structure, while the 10 which did not had widths tbat surpassed 1,5 m. 8 of the graves cannot be closely dated within the Viking Period. 6 graves belong to the loth

Kammergraverfra vikingiidcn i Vestfold 177 century, while i grave may belong to the gth. The remaining inhumations in Hedrum are either burials in wooden coffins or belong to the somewhat diffuse group of trench graves. Coffin graves are known from other sites in Vestfold, too. In Norway as a whole they are rare. Cremation graves dominate in Vestfold. A small but significant number of chamber graves can, however, be distinguished in the region, besides the ones in Hedrum. These are: Olavsklosteret (Tonsberg), Gulli (Sem, several graves), and, perhaps. Sande (Tjölling). Viking Period chamber graves represent an interregional burial rite. Both Birka and especially Haithabu seem to have been centres of diffusion for the chamber grave custom in their respective regions, and it is temping to suggest that the proto town of Kaupang played a similar role in Vestfold. But so far we do not know of any chamber graves at Kaupang.

Fornvännen t o o (2005)